Stein er ikke bare stein!

Bergarter består av mineraler. Mineralene gir steinen farge og de fleste er røde, hvite, grå, svarte, grønne, gule – og til og med blå. Bergarten kan bestå av finkornete mineraler og være ensartet og homogen, eller den kan være grovkornet og spettet. Noen bergarter har også spennende mønstre – striper, folder, "flekker" – alt er et resultat av geologiske prosesser som fant sted for mange millioner år siden. Det skilles mellom tre hovedgrupper av bergarter; sandstein, konglomerat og kalkstein er eksempler på avsettingsbergarter (sedimentær) som dannes ved at løsmasser, som sand og slam, blir sammenbundet og herdet. Størkningsbergarter dannes ved størkning av smeltet stein (magma). Hvis dette foregår dypt nede i jorda får vi dannet grovkornete bergarter som for eksempel granitt. Foregår det på jordoverflaten får vi finkornet lava. Den siste gruppe av bergarter er omdanningsbergartene, som dannes ved omdanning av andre bergarter dypt nede i jorda. En kalkstein kan for eksempel omdannes til marmor, og granitt til gneis.
Granitt; er en av verdens mest utbredte bergarter. Granitt består av minst 20% kvarts , mest feltspat, noe glimmer (ofte biotitt) og resten (ca.1-10%) mørke mineraler. Det er feltspat som gir farge til granitten, og denne er som oftest rødlig eller grå på fargen. Av norske granitter brukes i dag Iddefjord granitt, som er en del av Østfoldgranitten , Røyken granitt som hører til Drammensgranitten. Andre granitter som brukes i dag er Bohus (rødgrå, Sverige), Vånga (rød, Sverige), Balmoral (rød, Finland), Baltik Brown (Finland), Kuru (grå, Finland), Rosa Beta (lys, Italia), Giallo Veneziano (gul, Brasil).

Andre dypbergarter som vi ynder å kalle granitt er; "Hvit granitt" fra Sogn/Sør-Trøndelag med handelsnavn Støren/Tolga/Crystal White er en Trondhjemitt (Diorit-bergart). Lys-og mørk Labrador (larvikitt) er en syenitt - som skiller seg fra granitt ved at den inneholder en beskjeden andel av kvarts. I Larviksområdet finnes et 50-talls brudd for uttak av denne steinsorten som er unik i verdenssammenheng. Gabbro med tilsvarende dag-og gangbergart , Basalt og Diabas, er mørke på fargen og blir ofte kalt "svart granitt".
Vi bruker bl.a. Impala og Nero Assoluto fra Zimbabwe og S.-Afrika, samt noe Diabas fra Sverige. Den mørke fargen får disse steinene fra mineraler som Pyroxen, Amfibol og Jern.

Gneis; steinsorten Gneis er en omvandlet Granitt, den inneholder altså de samme mineralene som granitt, men har gjennom trykk og varme fått endret sin struktur og tekstur. Dette gir seg uttrykk i steiner som har til dels kraftig rettningsorientering, bølget og flammet utseende. Også de tekniske egenskapene som spaltbarhet, trykk- og bøyestrekkfasthet kan være kraftig endret i forhold til utgangspunktet ,som var en granitt. Gneisene er spennende å se til , men kan ofte være lunefulle for steinhuggeren. Av norske gneiser brukes: Barents Red, Barents Blue, Gneis Royal og svenske Hallandia , finske Amadeus og et utall gneiser fra Asia , Paradiso, Multicolor, Verde Marina , m.fl.

Skifer;Alta og Oppdal representerer opprinnelig en homogen sandsteinsformasjon som gjennom horisontale skyvebevegelser i jordskorpen ble deformert og omdannet til skifer. Geologisk er disse skiferene glimmerkvartsitt. Otta skiferen som er en fyllitt skifer , ble dannet på samme måte , men her var utgangspunktet en leirsteinsformasjon. På grunn av høy andel av kvarts og glimmer, kan Otta skiferen regnes som en Glimmerskifer. Den har bedre egenskaper enn de fleste andre fyllittskifre . Pillarguri brytes utelukkende syd for Otta sentrum. Høgseter brytes nord for Otta sentrum. Sel finnes i Otta området og i Vågå. Otta skifer inneholder noe magnetkis og vil derfor med tiden få en gyllen, bronseaktig patina ved utendørs bruk.
Andre fyllittskifere er Peacock (fargerik) fra India. Leirskifer er en sedimentær bergart – satt sammen av ørsmå partikler, og herdet gjennom millioner av års trykk og varme. I likhet med skifer som har gjenomgått en metamorfose(omvandling) , lar Leirskiferen seg spalte fra blokk til 10-20 mm tynne plater. Fargen er stort sett sort eller gulbrun ved stort innhold av jern.
Ardesia, Mustang, og flere skifertyper fra Asia, Afrika og Brasil hører til denne gruppen.

Marmor; Kalkstein, som hovedsakelig dannes ved avlagring av kalkskall fra døde dyr og muslinger, kan omdannes til marmor. Dette skjer på stort dyp, hvor kalksteinen blir utsatt for høyt trykk og høye temperaturer og kalsitt-molekylene krystalliserer seg. Andre forandringer som marmoren gjorde fra kalkstein er; fossilinnholdet viskes helt ut, fargene forandres tydelig med tendens mot lyse farger. Det finnes knapt hvite kalksteiner men svært mange hvite marmorer. På den andre siden finner vi sjelden den fargerikdommen hos marmor som kalkstein kan oppvise. I så tilfelle er fargene sartere og svakere. Carrara/Blanc Clair, Bardiglio, (Italia), Ruivina , Estremoz, (Portugal), Brännlyckan, Ekeberg, (Sverige) og Fauske (Norge) er eksempler på marmor som brukes en del i dag. Verona Rosso (rød), Travertin, Perlato (beige), Biancone al Verso (krem), Nero Marquina, Belgisk Granitt (sort) er alle kalksteinsforekomster. I Norge finnes i dag ingen kalkstein av interesse for steinindustrien.



Serpentinitt;denne bergarten er ofte feilaktig betegnet som "grønn marmor". Serpentinitt er imidlertid en omvandlet gabbro med mye pyroksen , amfibol og olivin (peridotit). På store dyp i jordskorpen forvandler disse mineralene seg til serpentin og det dannes en som oftest grønnlig stein. I motsetning til marmor er serpentinitt motstandsdyktig mot en del husholdningssyrer og kan derfor i større grad anbefales som kjøkkenplater. I Norge har vi Lilleberg fra Nord -Trøndelag , ellers brukes utenlandske sorter som Verde Italia, Verde Guatemala m.fl.



Kleberstein; er en videreomvandlet serpentinitt, hvor de harde mineralene har omvandlet seg til mykere, som talk, glimmer og karbonat. Som bygningsstein er klebersteinen unik , siden man kan bearbeide den med treskjæringsverktøy. Klebersteinen har også meget god varmelagringsevne, og er derfor godt egnet til ovner og peiser , og i gamle dager til baksteheller og kokekar. Nidarosdomen er bygget i kleberstein.


Kilder: Stenhåndboken , STENKONTORET - 1983
Gesteinskunde , Friedrich Müller - 1991
Steinbyen Bergen , Tom Heldal og Øystein J. Jansen – 2000
CAPLEX`99
Vi takker gode kolleger hos Eikner Naturstein AS i Bergen for lånet av dette kapitlet om stein.

Til toppen